Konservativen 

Rull ned for å utforske Norges eldste teatersal! 

Velkommen til Konservativen!


Velkommen

Velkommen til denne siden!

Du er allerede litt nysgjerrig på Konservativen og ingenting varmer mer!

Men hva og hvor er egentlig Konservativen?

Du kjenner kanskje til Fredrikshalds teater; Norges eldste bevarte barokk/-kulisseteater? Et stenkast unna og mye mindre kjent ligger Norges eldste teatersal i andre etasje, fullstendig neglisjert – og i svært nedslitt stand. Bygget har også huset mang en familie opp gjennom tidene, både i 1 etg og i etasjen over teatersalen. Denne kombinasjonen av offentlig og privat bruk gjø r hele huset svært unikt; både i et byperspektiv, kunsthistorisk perspektiv og lokalhistorisk perspektiv! På denne siden er tanken å samle det som skjer og ikke skjer rundt det vakre bygget – fordi det fortjener det.


Visjon

  • At Konservativen bevares gjennom rikt og riktig innhold i 1. etg og fullstendig restaurering av 2. etg.
  • At Konservativen er en naturlig og tilgjengelig mø teplass for lokale og profesjonelle kunst- og kulturaktø rer.
  • At Konservativen med tilstø tende bygg igjen vil danne Kulturkvartalet i Halden.

Hva er DIN visjon for Konservativen?


Akkurat nå

  • Tiden går, men Konservativen består. Ja, men gjø r den egentlig det? Bekymringene har aldri vært stø rre enn nå. Forfallet har nådd en smertegrense. Lø rdag 13/6 ble en arbeidsgruppe nedsatt, for å for alvor begynne å jobbe mot en lø sning for Konservativen; ift status, daglig bruk, vedlikehold, bevaring og mulig restaurering.

    Arbeidsgruppa består av:

    Jens Bakke (Fortidsminneforeningen ø stfold og lokallaget Halden)
    Morten André Berger (Halden Kulturråd)
    Stein Wilhelmsen (Halden Kommune og huseier)
    Tore Collett-Moen (brannvernleder Konservativen)
    Trine Wille
  • «Riv hele dritten!», var den klare oppfordringen fra en som representerer den eldre garde i Halden, på et mø te i Konservativen tirsdag 11. februar.

    Vel, hva synes du? Send gjerne en epost eller skriv på vår Facebookside. Eller kommenter her på websiden. Eller ring. Takk for alt engasjement!

  • Nå prø ver vi å få mø blert 1. etg i Konservativen slik at det er lettere å holde mø ter, leseprø ver og evt annet der. Selvfø lgelig er mø bler med historiske sus det mest interessante, men vi trenger også konferansebord og lette klapp- og stablestoler. Dette bø r være enkelt å kunne sette bort. Dersom noen har noe stående iveien, vil vi gjerne vite om det. Tusen takk!
  • Tre studenter fra Markedshø yskolen skriver eksamensoppgaven i Storytelling ved Markedshø yskolen i Oslo! De har valgt Konservativen som sin valgte destinasjon og skal ved hjelp av teori fra Storytelling utarbeide en markedsplan som skal maksimere Konservativens potensiale som opplevelsesdestinasjon

    PS: Det ble forresten en ‘A’ 🙂


Konservativens Venneforening

Konservativens venneforening er et både nytt og gammelt-nytt begrep. For noen år siden dro vi igang dette, men siden foreningen ikke har vært holdt varm de siste årene tar vi nå i mot en nyregistrering - og starter om igjen. Det koster ingenting å være medlem - du er uansett en stor stø ttespiller ved å registrere deg her.

Du kan registrere deg her:

På forhånd tusen takk!


Bilder

Avertissement i Smaalehnenes Amtstidende 11. august 1843. Forestilling av Babtist Gauthier. «Dyrene ble fremvist i et nyoppbygget hus i den gamle klubbgård på Banken, og ved den siste forestillingen demonstreres eksempler på dressur av ville dyr. » Kilde: Teater på Fredrikshald, 1967 av Vidar Parmer.
Konservativen festsal/teatersal, tegnet 1965 av Andreas Solberg. Kilde: Teater på Fredrikshald, 1967 av Vidar Parmer.
«Konservativen» eller Harald Haarfagers Klub gård fotgrafert i 1966. Fotograf: Ukjent. Kilde: Teater på Fredrikshald, 1967 av Vidar Parmer.
Konservativens flø y mot Oscars gate. Oppmålt av Laurits Eiebakke 1964. Kilde: Teater på Fredrikshald, 1967 av Vidar Parmer.
Studenter fra Markedshø gskolen
test
Rosenlundsalen

Historikk

Korte trekk fra «Konservativens» historie som teaterlokale

Et notat ved professor Svein Gladsø og PhD-stipendiat Annabella Skagen, Institutt for kunst- og medievitenskap, NTNU

Halden er allerede kjent for å være den stolte eier av Norges best bevarte kulisseteater. Atskillig mindre kjent – også i fagkretser – er det at et par minutters gange bortenfor Fredrikshald teater ligger det man mener å kunne hevde er Norges eldste eksisterende teatersal, lenge bortgjemt og bortglemt, og i svært nedslitt stand.

Det teatervitenskapelige fagmiljø et på Institutt for kunst- og medievitenskap ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet ble kontaktet av Halden kulturråd ved Trine Wille hø sten 2007 fordi man ø nsket et teaterhistorisk fundert synspunkt på det hittil forfallstruede bygget, som et ledd i en argumentasjon med det siktemål å restaurere Konservativen til ”fordums glans” med utgangspunkt i dets varierte historie som teater- og konsertlokale. I den etterfø lgende perioden ser vi imidlertid at det fysiske forfallet har tiltatt i stadig ø kende grad, noe som er sterkt bekymringsfullt fra et kulturhistorisk ståsted.

Vårt mø te med Konservativen forsterket og fornyet vårt faglige engasjement for norsk teaterhistorie i perioden 1770-1850. Slik utgjø r bygget en viktig grunnstein i en faginteresse som også har resultert i det pågående tverrfaglige forskningsprosjektet pArts, Performing arts between dilettantism and professionalism – Music, theatre and dance in the Norwegian public sphere 1770-1850. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd, og studerer nettopp de kunstneriske tradisjoner og kulturer Konservativen inngår i.

Bygningen ble trolig oppfø rt i 1777, og bygningstekniske funn tyder på at den karakteristiske prosceniumsbuen er like gammel som bygget selv. Dette er en sterk indikator på at Konservativen er Norges eldste eksisterende teaterlokale bygget til formålet. Dette er et fascinerende perspektiv, og gjennom studier av tilgjengelige kilder har vi prø vd å avdekke noe av byggets teaterhistoriske status og betydning. Vi mener at dette bø r være et viktig perspektiv under den videre diskusjonen av en rehabilitering og historisk tilbakefø ring av bygget, som vi oppfatter som sammenfallende med vår teaterhistoriske interesse.

Fø r norsk teaters ”gullalder” i perioden 1880-1920 – med Ibsen og far og sø nn Bjø rnson – har ikke Norge all verdens å se tilbake på når det gjelder teaterhistorie. På 15- og 1600-tallet ble det spilt komedie ved byenes latinskoler, innimellom også av omreisende trupper av komedianter. Forestillinger kunne bli holdt i skolens sal, på kirkebakken, eller kanskje aller helst i byens Rådhus, hvis evenementet ble ansett som tilstrekkelig elegant.

I andre halvdel av 1700-tallet begynte så det hø yere borgerskap å sette opp og fremfø re skuespill for sin egen fornø yelses og dannelses skyld. Dette var en aktivitet som hadde forbilder både i en ganske lukket selskapskultur på kontinentet og i opplysningstidens ideer om teatret som viktig borgerlig dannelsesinstrument. Forestillingene fant sted ”hjemme” – hvilket gjerne ville si i landlig beliggende praktgårder som rommet store saler – men etter hvert i mer spesialiserte teaterlokaler i regi av godt organiserte dramatiske selskaper. I Christiania spilt man for eksempel teater i James Colletts ominnredede”gevæxthus” i Grændsehaven (der Oslo Nye Teater i dag ligger) allerede i 1765. I Enebakk satte man opp skuespill som ledd i julefeiringen på nevnte Colletts gård på begynnelsen av 1780-tallet, og i Trondheim ble det i 1790-årene blant annet spilt teater i selveste Stiftsgården.

I starten var denne teateraktiviteten forbeholdt mennesker i det ø verste samfunnssjiktet. Det var de som hadde ressurser og kompetanse til å utø ve teater. Da var forestillingene en del av en stø rre selskapskultur, og fant gjerne sted i forbindelse med ymse feiringer, hø ytider og besø k av viktige personer. De fant sted i vakkert dekorerte saler – gjerne utsmykket i anledning begivenheten – som var bygd for flere formål, ikke minst som ballsaler. I det gamle Fredrikshald inngikk blant annet Rø d herregård som et sentralt element i denne selskapskulturen.

Inn på 1800-tallet tiltok aktiviteten i de mer spesialiserte teaterlokalene – så som Konservativen – og ble i de stø rre byene et stående teatertilbud for folk langt ut over selskapenes medlemsmasse.

Fra 1700-tallets siste kvartal og under det meste av 1800-tallet var også Konservativen – tidligere kjent som Schytte-gården, Harald Haarfagers klub og Rosenlund-gården – i flere perioder en del av denne kulturen, og hjem for glade fester, konserter, oppvisninger og teaterforestillinger. Dette skjedde både i forbindelse med aktivitetene til byens egen flora av klubber og ”selskaber” – Harald Haarfagers Klub, Det dramatiske Selskab, Det musikalske Selskab og Den venskabelige Forening, og som lokale for omreisende teatertrupper og ”taskenspillere”.

Fra et teaterhistorisk perspektiv er det mulig å dele aktivitetene i Konservativen inn i fire hovedperioder:

1. periode

Fra byggingen omkring 1777 og frem til ca. 1814, da det er grunn til å tro at salens daværende dekorasjoner og eventuelle teaterutstyr ble overfø rt til Den Militaire Klub (de to klubbene slo seg også sammen i 1818.). Vi vet imidlertid ingenting om hva slags utstyr dette kan ha vært.

Deretter forfalt bygget, fø r det ble overtatt av statsråd Carsten Tank i 1821, som foretok omfattende reparasjoner.

året fø r, i 1820, var imidlertid det fø rste Fredrikshald teater blitt reist av Det dramatiske Selskab. Dette ble det viktigste teaterlokalet, frem til brannen i 1826.

2. periode

1826 – 1836, da bygningen på nytt fungerte som Det dramatiske Selskabs lokale, samt som konsertlokale. I denne perioden blir det fremfø rt konserter, opera og syngespill.

1838: Et nytt teater sto ferdig og overtok det meste av teateraktivitetene, selv om syngespill også senere kan ha blitt oppfø rt i Konservativen.

I tiden frem mot 1840 ble forø vrig salen utvidet og scenen trolig gjort dypere, sannsynligvis ved fjerning av allerede eksisterende skillevegger.

3. periode

Fra 1838 da det nye Fredrikshald teater står ferdig, frem til 1852 (da det igjen blir ”fast” teaterdrift). Konservativen blir i denne perioden hovedsakelig brukt som lokale for alle slags omreisende opptredende som Teatret ikke ø nsket i sine lokaler. (Det er også mulig at ombyggingen fø r 1840 bidro til at Konservativen i denne perioden var mindre egnet som scene for ordinær teatervirksomhet.)

4. periode

1852 – 1854: Håndverkerklubben Den venskabelige Forening (opprettet 1848) får skjø te på Konservativen. Denne gruppen utstyrte teatret på nytt, med fire komplette dekorasjoner, sufflø rkasse og gassbelysning. (Det fantes trolig også rester av et eldre belysningssystem.) Det er også fra denne perioden vi har beskrivelsen av orkestergalleriet på loftet, som i dag er tildekket. Den venskabelige holdt sin siste teaterforestilling i 1884.

Slik det ofte er, er det den eldste, og teaterhistorisk kanskje aller mest interessante perioden, vi har minst kunnskap om, også rent materielt. Tilsynelatende er ingen andre fysiske beviser på teatervirksomhet bevart enn den karakteristiske prosceniumsbuen, selv om vi altså vet at bygget på 1800-tallet har rommet flere komplette teaterdekorasjoner. Fra vårt ståsted vil det derfor være interessant å argumentere for grundigere byggtekniske undersø kelser enn det som hittil er foretatt – for eksempel kunne man tenke seg en åpning av deler av scenegulvet for å se om det kan finnes spor for eksempel etter festepunkter for kulisser eller tidligere nivåforskjeller.

I en rapport fra 2006 konkluderte Norsk institutt for kulturminneforskning med at en historisk korrekt rehabilitering av salen ikke bø r sø ke å gå lenger tilbake enn til den tilstanden salen var i etter en renovering som ble foretatt ca 1915-1920. Samtidig representerer 2014-jubileet en fornyet interesse for den kulturhistoriske perioden som representerer Konservativen begynnelse – fra siste del av 1700-tallet og frem mot 1814, noe som muligens kan virke inn på den videre beslutningsprosessen når det gjelder en fremtidig rehabilitering av lokalet.

Det er også viktig at Konservativen blir betraktet i lys av sin unike teaterhistoriske kontekst, som utgjø res av Fredrikshald teater og det nybygde utstillingslokalet for Norges stø rste samling av eldre teaterkulisser, som begge ligger under ø stfoldmuseene. En rehabilitering av Konservativen som historisk teatersal og kulturlokale vil kunne komplettere og ytterligere styrke Haldens særlige stilling som teaterhistorisk by.



Svein Gladsø , professor ved Institutt for kunst- og medievitenskap, NTNU og Annabella Skagen, PhD-stipendiat.

Kontakt

Svein Gladsø : svein.gladso@.ntnu.no, Tlf. 73591824

Annabella Skagen: annabella.skagen@ntnu.no, Tlf. 73597690

Kilder

Jon Brænne: «Konservativen» i Halden. NiKU rapport: Kunst og inventar nr. 67, 2006

O. Forstrø m: Fredrikshald i 250 Aar, 1915

O. Forstrø m: Haldens Klub 1818-1918, 1918

Eivind Hokstad: De eldste norske teaterbygg fra 1800 til 1839. Hovedoppgave, UiO 1978

Svein Nordheim: «Fra Rosenlundsalen til Fredrikshalds Teater»,Fortidsvern Nr. 3, 2008

Vidar Parmer: Teater på Fredrikshald, 1965




Hvordan finne Konservativen:


Kontakt

Kontaktperson: Marte Klanderud

Tlf: +47 976 95 989

Epost: post@konservativen.no

Post- og besø ksadresse: ø vre Bankegate 5, 1771 Halden